Et svært vanskelig spørsmål dette: Hva er ære?
Det vil nok variere fra menneske til menneske, fra kultur til kultur.
Jeg har tenkt endel på ære, og hva som er ære.
Det er ikke enkelt å skulle komme med et fullværdig svar på det, og det har jeg da ikke tenkt til heller.
Men kansje jeg klarer å få ned noen av tankene mine rundt ære.
Man kan vel trygt si at ære er det motsatte av skam.
Så hvis du gjør en handling du skammer deg over, så er det ingen ære i det.
Motsatt vil da være ærefullt.
Hva gjør en handling ærefullt?
Når man bare gjør jobben sin, er det ære?
Det kommer vel an på hva slag jobb man har..
En som redder et liv, han gjør en ærefull handling.
Men hvis du jobber som ambulansesjåfør, er ikke handlingen like ærefull?
Fordi det er jobben din?
Mulig det.
For å kunne bli en mann av ære, så må man ikke nødvendigvis gjøre ærefulle handlinger hele tiden.
Det er iallefall en god start å være en mann som holder ord.
Det du sier skal du stå for.
Dine gjerninger taler for seg selv.
Fe dør, frender dør,
en selv dør på samme vis;
men ordets glans
skal aldri dø i ærefullt ettermæle.
Fe dør, frender dør,
en selv dør på samme vis;
jeg vet ett som aldri dør,
dom over hver en død
Disse strofene er hentet fra Håvamål.
Det var mektig visdom våre forfedre hadde.
De forteller rett ut at alle skal dø, men at ordet om deg lever lenger hvis folk husker deg.
De husker deg fordi du var et menneske med ære.
Men samtidig advarer de, for dommen over hver en død, dør aldri.
Så hvis dine handligner var svikfulle, så blir du også husket for det.
Ingen mann er ordentlig død før han er glemt. Vi husker de vi kjente. Vi minnes våre venner som har gått før oss på den veien vi alle må gå.
Men når vi også er borte, hvem husker oss?
Men tilbake til ære igjen.
Jeg finner det vanskelig å definere ære i dag.
Skal man oppføre seg ærerikt, må man gjøre det som er "rett."
Men hva er rett?
Kan ære være moralsk?
At man handler moralsk rett?
Vi kan vel iallefall si at den som ikke handler moralsk rett, ikke handler ærefullt.
Kansje det ligger noe der?
Kansje ære og moral er en rettesnor, som tvinger oss til å gjøre det rette
for å få et ærefullt ettermele?
Hva mer er egentlig ære?
Tenker vi egentlig på ære i dag?
Jeg tror ikke vi tenker bevisst på det.
De fleste bare lever livet sitt fra dag til dag, vi har nok med vårt.
Vi er som maur i tua, vi passer jobben vår, og etterlater oss sjelden et synlig avtrykk i verden.
Det er kansje greit nok, ikke alle kan bli store stjerner heller.
Men vi kan jo stoppe opp iblant, og tenke litt over det.
Hva er ære?
Har jeg ære?
Hvordan oppfatter andre folk meg?
*****
ære
subst. m/f entall ære ( æren / æra) ['æːɾə]
1 anseelse, berømmelse, beundring, respekt
sette sin ære i noe
vinne ære for en idrettsprestasjon
2 anstendighet, sømmelighet, verdighet
krenke noens ære
3 ros, hyllest
høste ære
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Når man er ærlig, snakker man utifra det som er sant for en selv, uten å la sine meninger bli farget av noe. Ære gir en respekt.
SvarSlettNår en handling man gjør legger lista høyt, blir et eksempel på hvordan noe skal gjøres, da høster man ære. Fordi ens handling blir en inspirasjon til andre, et eksempel på hvordan noe skal gjøres, man blir et ideal. I vikingtiden, om en mann sloss mot ti menn, greide å hogge de ned og kom fra det uten en skramme, så hadde han lagt lista høyt, han hadde vist at han kunne kjempe, hans handling ville stå som en inspirasjon for andre krigere.
Ære i vårt moderne samfunn må jo naturligvis basere seg på helt andre idealer. Om en gjeng med kriminelle kommer over deg så blir du ikke kalt ærefull for å ha klart å drepe alle sammen. Fordi vår tid og vikingtiden står i en helt annen ånd. Idealer som menneskeverd og demokrati eksisterte ikke i norrøn tid.
Så, slik jeg ser det, så må ære i vår tid bli å handle slik at man kan være en inspirasjon for andre, sette et eksempel et ideal for andre å strebe etter. Også ærlighet forbinder jeg med ære, at man snakker, for å si det enkelt, rett fra levra. Riktignok kan man få krass kritikk for å gjøre det, men samtidig kan man ikke forme noe begrep om ære uten at man prøver ut det man syns er ærefullt. Når noen da kritiserer ens idealer, så må man stille så mange spørsmål som mulig i ens eget hode. Har jeg feil? Tar han feil? Osv. Man må rett og slett stille en haug med konstante spørsmål for å kunne handle ærlig, og det for resten av livet.
Man kan stå som et eksempel på en god måte å handle på, ikke for å vise at man er bedre, men for å heve standarden blant mennesker generellt. Norrøn tid er en mann mot røkla, moderne tid er menneskene. I et demokratisk samfunn, er ens svakhet alles svakhet. Om noen stemmer Hvit valgallianse, så kan man ikke bare meie han ned, man ville måttet forstå at om dette skal bort, så må jeg tale ham til fornuft. Ved å sette et godt eksempel. Med et godt eksempel mener jeg ikke det å være dydig og handle edelt etc. Et godt eksempel er et som tåler tidens tann, et godt eksempel tåler at man nærmer seg det kritisk. Om man ikke kan forsvare å være et dydsmønster, så er man et dårlig eksempel da også. Når man kan forsvare den man er, se ens egne svakheter og gjøre disse om til styrker, da er man et godt eksempel, da får man respekt, da får man ære.
Min oppfattelse, spent på hva du syns,
Brian. =)