tirsdag 17. november 2009

Ære

Et svært vanskelig spørsmål dette: Hva er ære?

Det vil nok variere fra menneske til menneske, fra kultur til kultur.

Jeg har tenkt endel på ære, og hva som er ære.
Det er ikke enkelt å skulle komme med et fullværdig svar på det, og det har jeg da ikke tenkt til heller.
Men kansje jeg klarer å få ned noen av tankene mine rundt ære.

Man kan vel trygt si at ære er det motsatte av skam.
Så hvis du gjør en handling du skammer deg over, så er det ingen ære i det.
Motsatt vil da være ærefullt.

Hva gjør en handling ærefullt?
Når man bare gjør jobben sin, er det ære?
Det kommer vel an på hva slag jobb man har..
En som redder et liv, han gjør en ærefull handling.
Men hvis du jobber som ambulansesjåfør, er ikke handlingen like ærefull?
Fordi det er jobben din?
Mulig det.

For å kunne bli en mann av ære, så må man ikke nødvendigvis gjøre ærefulle handlinger hele tiden.
Det er iallefall en god start å være en mann som holder ord.
Det du sier skal du stå for.
Dine gjerninger taler for seg selv.

Fe dør, frender dør,
en selv dør på samme vis;
men ordets glans
skal aldri dø i ærefullt ettermæle.

Fe dør, frender dør,
en selv dør på samme vis;
jeg vet ett som aldri dør,
dom over hver en død

Disse strofene er hentet fra Håvamål.
Det var mektig visdom våre forfedre hadde.

De forteller rett ut at alle skal dø, men at ordet om deg lever lenger hvis folk husker deg.
De husker deg fordi du var et menneske med ære.
Men samtidig advarer de, for dommen over hver en død, dør aldri.

Så hvis dine handligner var svikfulle, så blir du også husket for det.

Ingen mann er ordentlig død før han er glemt. Vi husker de vi kjente. Vi minnes våre venner som har gått før oss på den veien vi alle må gå.
Men når vi også er borte, hvem husker oss?

Men tilbake til ære igjen.

Jeg finner det vanskelig å definere ære i dag.
Skal man oppføre seg ærerikt, må man gjøre det som er "rett."

Men hva er rett?

Kan ære være moralsk?
At man handler moralsk rett?
Vi kan vel iallefall si at den som ikke handler moralsk rett, ikke handler ærefullt.
Kansje det ligger noe der?

Kansje ære og moral er en rettesnor, som tvinger oss til å gjøre det rette
for å få et ærefullt ettermele?

Hva mer er egentlig ære?

Tenker vi egentlig på ære i dag?
Jeg tror ikke vi tenker bevisst på det.
De fleste bare lever livet sitt fra dag til dag, vi har nok med vårt.
Vi er som maur i tua, vi passer jobben vår, og etterlater oss sjelden et synlig avtrykk i verden.
Det er kansje greit nok, ikke alle kan bli store stjerner heller.

Men vi kan jo stoppe opp iblant, og tenke litt over det.
Hva er ære?
Har jeg ære?
Hvordan oppfatter andre folk meg?

*****
ære
subst. m/f entall ære ( æren / æra) ['æːɾə]
1 anseelse, berømmelse, beundring, respekt
sette sin ære i noe
vinne ære for en idrettsprestasjon
2 anstendighet, sømmelighet, verdighet
krenke noens ære
3 ros, hyllest
høste ære

fredag 13. november 2009

Fredag 13.

Redd for et uhell?

Det er fredag den 13. i dag. Ulykkesdagen..

Det er forsket på det, og fredag den 13. har faktisk flere biluhell enn andre fredager.
Men det kan jo være fordi man tenker over at det er uhellsdagen, og derfor ikke er påpassellig.

Uansett, det skader ikke å være forsiktig i dag. ;)

torsdag 12. november 2009

Å vaksinere eller ikke, det er spørsmålet

En grei omskriving av Shakespeares gamle verk er dette:

Å vaksinere eller ikke vaksinere; Det er spørsmålet.
For hva er rett å gjøre?
Å tåle denne tid av snørr, feber og oppkast som en bitter skjebne sender mot oss?
Eller å tåle stikket med en sprøyte for å gjøre slutt på den?
Være frisk eller syk.


Jeg har tenkt mye fram og tilbake på dette. Ikke minst fordi jeg har astma, og sånn sett er i risikogruppa.
Men også fordi jeg ikke vet om jeg orker å skulle ligge hjemme syk i lang tid.

Så er det også det da, at om jeg vaksineres, men ikke resten av familien..
Hva skulle jeg gjøre hvis et av barna ble alvorlig syk av svineinfluensaen?

Nei, jeg skal vaksinere meg. Og jeg tar med ungene.
Det gir oss en viss trygghet i alle fall.

Konspirasjonsteoretikerne sprer frykt i samfunnet ved å hevde slike latterlige ting som at denne vaksina er farlig, ja rett fram dødlig, men at det ikke merkes før om noen år.

Selv fester jeg lit til vitenskapen i dette. Vaksina er bygd over en gammel lest, dvs, den er laget slik vaksiner pleier å lages.

Men ingenting er ufarlig i samfunnet. Jeg har alt en god venn som reagerte på vaksina, med anafylaktisk sjokk.
Det er en uvanlig og sjelden, rett fram farlig reaksjon på vaksina. Vaksina har ellers en del kjente bivirkninger, slik som vondt i armen, kvalme, hodepine og litt feber. Noen får også influensasymptomer.

Nå kan man jo også ha blitt smittet før man tok vaksinen..

Når alt kommer til alt, så tror jeg at fordelene ved å ta vaksina er større enn ulempene ved å ikke ta den.

onsdag 11. november 2009

Potetdagen

Snart er det potetdagen, den 28. januar.



Det var ikke mye jeg visste om poteter, bortsett fra at jeg synes det er godt å spise da, kokte poteter, bakte poteter, pommets fritz eca.



Det jeg ikke visste om poteter, er stort sett at den kan være giftig..






Alt som vokser over jorden, men særlig frukten, inneholder alkaloider,
særlig solanin, men også chakonin, og er dermed giftig. Også rotknollen
inneholder mindre mengder slike stoffer, men de er mest konsentrert i, og like
under skallet, slik at råskrelling vil fjerne ca. 80 % av alkaloidene i
knollen.
Poteter bør lagres mørkt for å unngå at de reagerer med lys og
derved blir giftige. Når poteten er grønn, enten på eller under skallet, er
dette en indikasjon på at de har vært utsatt for lys og kan inneholde solanin.
Den grønne fargen skyldes klorofyll som også dannes når potetene utsettes for
lys. En kan derfor ikke fjerne solaninet helt ved å skjære bort de grønne
områdene. Grønne poteter bør ikke benyttes til mat eller fôr for dyr. Potetens
groer kan inneholde tildels store mengder solanin, og må fjernes før poteten gis
som dyrefor.
Oppvarming av poteten til over 170 °C fjerner det meste av
solanininnholdet; vanlig koking har ingen innvirkning.






Men ellers så synes jeg man skal spise poteter med god samvittighet, og ikke minst på potetens dag.




Verdens religion-dag

15. januar: verdens religion-dag




Er du religiøs?



I dag skriver vi 15. januar 2010. Denne dagen er en av merkedagene vi har, og den er kjent som verdens religion-dag.



Denne dagen oppfordrer jeg alle til å hedre den religionen de har, og gjerne være overbærende mot andres religion også.



Ja, nå mener jeg vel ikke at man kun skal være overbærende i dag, det å behandle andre med respekt, det mener jeg hører til alminnelig folkeskikk.

Hvordan ønsker du selv å bli møtt av andre?

Blåmandag 15. feb 10

Alle kjenner til begrepet blåmandag?

Men hva er det egentlig?



Wikipedia har svaret.




Fastelavn kommer av det middelnedertyske ordet vastel-avent, og ble tidligere brukt om aftenen før fasten. Fasten ble innledet askeonsdag som er onsdagen syv uker før påskedag.
Senere ble søndagen fleskesøndag eller fastelavnssøndag,
mandagen
blåmandag
eller også fleskemandag og tirsdagen hvitetirsdag eller fetetirsdag
inkludert i fastelavn.
Enda senere ble fastelavn en hel uke lang.
Fastelavnssøndag faller på søndag 14. februar i 2010.
Fastelavn er altså alt annet enn fastetiden, men er
tidsmessig tilknyttet den. Den minner folk antitetisk om den kommende
fastetid.


Hedenske skikker
Flere hedenske skikker ble inkludert i fastelavnsfeiringen. Disse skikkene
henspiller på overgangen fra vinter til vår. Best bevart er fastelavnsriset, som
ble brukt som en fruktbarhetsvekker. Det var dermed jorden foran plogen, trær,
dyr og familiens kvinner som fikk seg en runde med riset.
Andre skikker var utkledningsleker, våpenkamper, brenning av rituelle bål, og det noe sære med å spenne nakne jomfruer foran plogen.



Så blåmandag har egentlig med den kristne fasten å gjøre, men jeg ser til min glede at det må ha hatt en tidligere begynnelse, spesielt når vi leser om hendenske skikker.



Nakne jomfruer foran plogen?

Tror nok bonden den dagen gjorde jobben raskt..


fredag 6. november 2009

Lev hver dag som at det er din siste

VG

Vi fant den første lappen noen dager etter at hun døde. De fortsatte å dukke
opp, og nå har vi tre esker fulle, sier faren Keith.Han sier de til og med
fant lapper i juledekorasjonene.Fremdeles dukker det opp små lapper med
tegninger eller enkle beskjeder som «I love you».


En rørende historie om en seksåring som hadde kreft, og som har etterlatt mange hilsener til sin familie i form av små lapper gjemt i huset.

Denne jenta visste at ho skulle dø. Vi andre regner med å bli gamle, men vi vet jo ikke hva som kan skje.

Moralen min vil være: Lev hver dag som at det var din siste.

Gudenes drikke - Mjød

Mange kjenner til mjød som det som vikingene drakk, det er en vin laget av honning.
Den kan bli ganske sterk.

Rett nok kan man få kjøpt mjød på statens kontrollerte og fordyrende mellomledd, også kjent som Vinmonopolet, men siden de færreste pol har mjød på lager må du regne med ca en ukes ventetid hvis du skal kjøpe den der.

Så jeg lager selv.
Det har jeg gjort i noen år nå.
Min erfaring er at mjød som jeg lager selv bør stå et år for å bli god. Så langt har jeg ikke klart å få meg til å lage det slik at jeg alltid har klar mjød i huset, da jeg ikke får somlet meg til å flytte mjøden fra dunk til flaske før den er klar, så begynner jeg å prøvesmake..
Resultatet er jo at jeg smaker raskere enn det tar å brygge og vente på neste posjon.

Ja, jeg har jobbet med mjød i dag også. Det er en et par uker siden den var ferdig med å gjære nå, den har blitt stukket om, dvs at jeg har silt ut urenheter o.lign for en stund siden.
I dag har jeg tatt mjøden over fra en stor dunk over i mindre kanner, slik at det er lettere å riste ut evt. kullsyre, samt at det er lettere å oppbevare inn i huset, da den ikke tar så mye plass.

Det er spesielt en oppskrift jeg er fornøyd med, og den deler jeg med dere:

Mjød

Foruten vanlig utstyr til vinlaging så trenger du:
24 bokser honning a 425 gram (10,2 kg)
1 pose hetvingjær, f.eks portvinsgjær
Kokt vann.

1. Start
Start med å lage gjærkultur som anvist på gjærposen, vanligvis skal innholdet av posen helles i to dl kokt og avkjølt vann (Ca 30 ºC), for så å ristes kraftig.
Her kan du f.eks bruke en vannflaske, og så skal den stå i fem - seks timer og rystes med jevne mellomrom. Hvis du ikke har kjøpt inn hetvinsgjær, så kan du bruke vanlig tørrgjær. Alkoholprosenten skal visst bli noe lavere..

2. Koking
Kok opp 6 liter vann med 10 bokser honning (4,25 kg) , det skal ikke fosskoke, men småkoke. Når det koker, ta lokket av kjelen og fjern skummet med jevne mellomrom. La koke en drøy halv times tid, til all honningen er løst opp i vannet. Bruk gjerne en tesil for å fjerne skummet.
Du bør være ved kjelen hele tiden, det hender at det koker over. Av egen erfaring kan jeg fortelle at dette er noe herk å fjerne etterpå.
Hvis du ikke har en stor nok kjele, del opp posjonen. Litt mer komplisert, men fullt ut mulig.Når alt er kokt ferdig, la det kjøle seg ned til ca 30 ºC, hell det over i mjødballongen (eller en grei og godt rengjort plastkanne).
Tilsett så gjærkulturen som du lagde til å begynne med, sørg for at det blir godt blandet ut. De første dagene bør du riste ballongen hver dag, etterhvert kan det gå lengere tid mellom omristningene.
Etter en 14 dagers tid koker du så opp ti liter vann sammen med resten av honningen, på samme måte som sist, vente til det er avkjølt til ca 30 ºC og hell det over i ballongen.
Til slutt så etterflyller du med kokt og avkjølt vann til den blir full.
Hvis du har en ballong av standard størrelse, slik som meg, så har du nå ca 25 liter.

Husk at du må riste godt for å få dette blandet, la den så stå å boble til det ikke gjærer mer.
I de neste 1 1/2 til 2 1/2 månedene må du huske å riste ballongen jevnlig.(Ja, det tar tid, men det er verd det.)

Hvis du vil, kan du lage alt på en gang, det gjør gjøringen litt langsommere.

Oppbevar mjøddunken på et mørkt og helst kjølig sted.

3. Omstikke
Når gjæringen er ferdig skal du omstikke mjøden.
Dette betyr at du nå skal ha mjøden over på en ren ballong, og du skal ikke ha med bunnfallet.*

Denne ballongen kan nå settes på et kjølig sted, f.eks en garasje, kjeller el.lign.
Nå skal den bare stå rolig, det kan nå ta fra to måneder til et år før mjøden er fullstendig gjennomsiktig og klar gyllen.
Her kan det nevnes at allerede når mjøden er ferdig med å gjære (det bobler ikke lenger) så kan den drikkes, men den blir mye bedre ved å la den få hvile en stund.
Mjød som er lagret blir bare bedre og bedre.

*Bunnfallet kan du, hvis du føler for det, helle over på en egen liten flaske. Dette inneholder såpass mye gjærstoffer at du kan bruke det neste gang du lager mjød, i allefall hvis det ikke er så lenge til. Vet ikke hvor lenge det er brukbart.

4.Smakstilsetning
Den mjøden som er nevnt over er ren og god mjød. Hvis du ønsker å krydre mjøden din, bør du gjøre det allerede i starten.
Slik lager du din mjødkrydder: Du lager en sterk te av det du vil krydre mjøden med, det helles i ballongen sammen med den første porsjonen, før du tilsetter gjærkulturen. Husk at det ikke må være over 30 ºC.5.


6) Alkoholprosent
Jeg fant denne formelen for å kunne beregne % selv:
Anntall liter brygg * Den % du ønsker *20.25 * 1,25 = Mengde honning i gram.Siden alle vet at 1000 gram = 1 kg burde det være enkelt å regne ut.
Eksempel: Jeg vil ha 20 liter mjød med 15 % alkohol.Det blir da:20*15*20,25*1,25= 7593,75 gram, dvs 7,5 kg honning

tirsdag 3. november 2009

Steforeldrenes dag 7 juli? Første søndag i juli

Det er svært mange som opplever samlivsbrudd.





Barna opplever også at det kommer til nye mennesker i livet deres, gjerne i form av en ny stefar eller stemor.





Litt oppegående barn har jo fått med seg både morsdag og farsdag, men hva gjør man med en stemor eller stefar?

De kan jo ikke akkurat tre inn for mor eller far heller?





Men fortvil ikke, det finnes en egen dag for dette også, selv om den ikke er mye kjent.





STE-DAGEN.





Denne dagen feirer vi steforeldrene, vi kan kansje gi dem et hjemmesnekret kort, lage frokost eca.


Men det kan kansje bli vanskelig å finne en kaffekopp hvor det står "Verdens beste ste-mor/far" på. ;)

Farsdag

Nå nærmer det seg farsdag igjen.

I år er det søndag 8. november (andre søndag i november).

Denne dagen skal man gjøre litt stas på far.

Frokost på senga, en liten gave, være litt oppmerksom, ikke minst gratulere sitt opphav med dagen.

Opprinnelig kommer konseptet rundt farsdagen fra USA, og det ble først populært i Norden og Norge etter andre verdenskrig. Det var først fru John B. Dodd fra Washington som begynte å feire denne dagen i 1909 for å ære sin far, William Smart, en veteran fra borgerkrigen.

Flere kilder ønsker å fjerne farsdagen. En ting kan jo være at det er en dag som handelstanden har innført i landet, men i så fall måtte vi vel fjerne slike ting som morsdag, halloween og jul?

En annen grunn til at man har ytret ønske om å fjerne farsdag, er de endrede familieforhold i landet.
Mor og far skilles, og barna har da mindre kontakt med far.

Skulle dette være god nok grunn?

Nei, det mener iallefall ikke jeg.

En dag i året som er dedikert til far synes jeg er i orden.

I motsetning til avkommet som akkurat har blitt ferdige med Halloween så kler ikke vi fedre oss ut, banker på døra og truer folk til å gi oss godter...

Så en oppfordring til barn og mødre.

Gi litt stas til far denne dagen. Selv i de tilfellene far ikke bor med mor, så vil far faktisk sette litt pris på å få merke at han er far.

Og ellers så er det lov å gi far frokost på senga denne dagen. ;)