Å vaksinere eller ikke, det er spørsmålet

En grei omskriving av Shakespeares gamle verk er dette:

Å vaksinere eller ikke vaksinere; Det er spørsmålet.
For hva er rett å gjøre?
Å tåle denne tid av snørr, feber og oppkast som en bitter skjebne sender mot oss?
Eller å tåle stikket med en sprøyte for å gjøre slutt på den?
Være frisk eller syk.


Jeg har tenkt mye fram og tilbake på dette. Ikke minst fordi jeg har astma, og sånn sett er i risikogruppa.
Men også fordi jeg ikke vet om jeg orker å skulle ligge hjemme syk i lang tid.

Så er det også det da, at om jeg vaksineres, men ikke resten av familien..
Hva skulle jeg gjøre hvis et av barna ble alvorlig syk av svineinfluensaen?

Nei, jeg skal vaksinere meg. Og jeg tar med ungene.
Det gir oss en viss trygghet i alle fall.

Konspirasjonsteoretikerne sprer frykt i samfunnet ved å hevde slike latterlige ting som at denne vaksina er farlig, ja rett fram dødlig, men at det ikke merkes før om noen år.

Selv fester jeg lit til vitenskapen i dette. Vaksina er bygd over en gammel lest, dvs, den er laget slik vaksiner pleier å lages.

Men ingenting er ufarlig i samfunnet. Jeg har alt en god venn som reagerte på vaksina, med anafylaktisk sjokk.
Det er en uvanlig og sjelden, rett fram farlig reaksjon på vaksina. Vaksina har ellers en del kjente bivirkninger, slik som vondt i armen, kvalme, hodepine og litt feber. Noen får også influensasymptomer.

Nå kan man jo også ha blitt smittet før man tok vaksinen..

Når alt kommer til alt, så tror jeg at fordelene ved å ta vaksina er større enn ulempene ved å ikke ta den.