Teknologi

Jeg selv er en duppedittmann.

Jeg elsker alle dingsebumser og duppeditter. Madammen er litt oppgitt til tider, men det er da også noen av disse dingsene som har blitt godtatt, andre er nesten adoptert. ;)

Dessverre er det ikke alle som holder like lenge. To ganger har jeg kjøpt meg Robomopp. De har gjort nytten sin, og jeg har vært godt fornøyd. Dessverre har begge to gått i stykker for meg, men den står på lista over ting jeg skal skaffe meg igjen.

Reklamen sier: "Fjerner støvet på gulvet mens du gjør noe triveligere enn å vaske."

Det er en genial oppfinnelse. Man tar rett og slett og setter en tørrmopp på undersiden av dette plastdyret, og kula inn i midten beveger på seg - og vips, man har rene gulv.

Om det funker? JA

Jeg anbefaler dette produktet sterkt. Selv når jeg forsøkte å lure den, ved å først støvsuge, så vaske og vaske gulvet igjen, så fant denne lille roboten støv.

Den kommer til under bord og sofa, hvor jeg sjelden (OK, jeg innrømmer det) vasker, fordi jeg er litt for lat til å flytte på møblene.

Nå var det egentlig ikke lovprising av robomopp jeg hadde tenkt å skrive om idag. ;)

Det som førte meg inn i teknologioverskriften var egentlig noen tanker om en annen duppeditt, som jeg tror alle har nå.

En uunværlig gjenstand, nemlig mobiltelefonen.

Med mine snart 40 år, så har jeg opplevd en revulusjon. Ja, jeg må vel medgi det.

Vi klarte oss bra da jeg var barn også.
Vi hadde svarthvitt tv. Vi fikk etterhvert et av televerkets grå apperater, etter et års tid i venteliste (og det var med prioritering).

Fattern hadde fotoapperat, og vi hadde både kassettspiller og platespiller.

For drøye 20 årsiden var det noen få som hadde en mobiltelefon. Det var en relativ mobil telefon, og den kunne brukes til å ringe med.

Utviklingen har gått raskt.

Den gangen så var man ikke like tilgjengelig. Var det noe problem? NEI. Hvis man ikke fikk tak i noen der og da, vel, så fikk man prøve senere.

Mobiltelefonen i dag kan man sende sms og mms, epost, man kan lytte til radio, høre musikk, ta bilder, se bilder og filmsnutter.

Man kan bruke den som en GPS også, og finne ut hvor man er, og hvor man skal.

Jeg blir nesten skremt når jeg tenker på hvor mye som er inne i denne lille greia, hvor mye av livet mitt som er i den.

Den er en trofast følgesvenn, og man går sjelden langt fra den.

Hva med deg? Hvor avhengig er du av den lille saken?
Hvor er mobiltelefonen din?