Det er med kaffekoppen i hånden jeg klarer å samle tankene mine.
Jeg vet ikke hvor mange samtaler jeg har hatt, hvor kaffekoppen har hjulpet meg i gang.
Det er nå engang slik her i livet at alt ikke er like enkelt. Noen ganger er det kansje jeg som sliter, og opplever motgang i livet, men oftest er det venner og bekjente som har hatt det tøft.
Kanhende at jeg er dyktigere til å lytte en andre, eller at jeg tar meg tid.
Uansett, så er kaffekoppen med. Den gir deg liksom muligheten til å tenke litt til, mens du tar en slurk av den varme svarte drikken.
Den varmer hendene dine når det er kaldt ute, og den er svært så sosial.
Når jeg møter nye mennesker, så er det langt enklere å bli kjent med dem hvis vi begynner med: Vil du ha en kopp kaffe?
Nå har jo røyk gått av moten på en så drastisk måte at vi røykere faktisk føler oss som en paria, en underkaste i eget land.
Så der vi tidligere kunne si: En røyk? får vi nå stygge og forskremte blikk.
Nei, takke meg til kaffekoppen.
Den er trygg og god, en solid følgesvenn på livets vei.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Jeg må si meg enig i denne, det er veldig hjelpsomt å ha noe å drikke mens man snakker, det gir en liksom en unnskyldning for å samle tankene, akkurat som du sier. ^_^
SvarSlett