Familie

For meg er familie svært viktig.
Den har bare blitt viktigere med årene.

Jeg har aldri hatt store planer og høye ambisjoner. Er stort sett fornøyd med livet jeg.
Min drøm som ungdom var faktisk min egen familie, hus, bil, barn og kone. ;)

Selv om det har vært fartsdumper på livets vei, og utforkjøringer også, så har jeg et godt liv i dag.

Familien v 2.2, dvs, er skilt, har samboer og to barn med henne.
Livet er greit sånn sett.

Men man må kjempe for det man har kjært.
Det er lett å gå i hverdagsfella.

Tidsklemma slår ofte til, man møter hverandre i døra. "Hei kjære - hade kjære"
Hvordan skal man kunne utvikle sitt forhold da, for ikke snakke om redde det.

Ethvert forhold trenger utvikling. Det er lett å havne på stedet hvil.
Hverdagens grå skyer dekker deg inn, sola skinner ikke i tåka. Det er lett å gå seg vill.

Når ga du din kjære en romantisk overraskelse sist?

Det behøver ikke å være en bukett med roser kjøpt i dårlig samvittighet. ;)

Hva med å ordne barnevakt, bestille kinobiletter og gå ut på en resturant?
Eller simpelthen støvsuge utenom tur?
Tenne opp noen stearinslys når dere endelig har tid sammen.

Hva med å snakke sammen?
Husker du det da?

Det er så lett å la avguden TV diktere livet.
Den står på, som en mektig og rungende skikkelse som krever din oppmerksomhet hele tiden.

Hva gjør man for å beholde de man er glad i?